Det er så ufattelig viktig å ta bilder

Ikveld sitter jeg å får oversikt over alle bildene jeg har tatt av Mathias siden han ble født, og guri for en mimretur det er. Tårer og smil og latter om en annen her. Også så mye som jeg blir minnet på om. Ting som jeg vet, GARANTERT, at jeg ikke villet husket hadde det ikke vært for bildene. For en fantastisk oppfinnelse. Hadde jeg for eksempel husket denne samtalen mellom meg og mathias da han akkurat hadde begynt å gurgle til meg? Neppe... Jeg har forresten gurglinga og andre lyder opp gjennom årene på film også heldigvis.

Eller hva med dette bildet, hvor han virkelig sitter ute å koser seg i sanda, 1 år gammel. Like før han lærer seg å gå. Sjekk det smilet! Hadde jeg husket akkurat det? Nei, de færreste har nok fotografisk hukommelse.

Jeg er så takknemmelig for alle bildene jeg har tatt. Man kan ikke ta bilder av alt, det blir for mye (Jeg har igrunnen for mye med de jeg har, men likevell ikke for jeg kunne ikke kvittet meg med et eneste ett), men man bør ta mye bilder, for det er så godt å ha for ettertiden. Når man i fred og ro kan sitte å huske. Det er jo en kjensgjerning at det å ha små barn, gir en hverdag som er hektisk og årene flyr i et hattefokk. Da er det lett å glemme oppi alt.

Så dagens ord blir da: HUSK ALLTID KAMERA! :-)