Tør jeg være lykkelig?

Det er vel på tide med en oppdatering her tenker jeg... Først må jeg jo bare si at jeg tror jeg har opplevd den rareste tiden i mitt liv. Så mye "mixed emotions" på en gang. Vel, jeg kan ihvertfall puste ut og begynne å rydde vekk sånn ekle mørke skyer, for alt er mye bedre nå. Jeg er frisk som en fisk, men sjela har fått seg en trøkk...av mange årsaker. Jeg jobber med den saken nå. Komme meg på beina og til hektene igjen. Våge å føle meg lykkelig. For jeg har virkelig all grunn til det.



Jeg er så glad i så mange, og jeg er så heldig så har så mange som er så glad i meg. Jeg er så glad i mammaen og pappaen min. De stiller alltid opp! Jeg er så glad i Mathias. Jeg er så glad i broren min. Jeg er så glad i så mange flere, men ingen flere nevnt, ingene flere glemt. Jeg skal heller si det til dem. *s* Jeg har lært utrolig mye av denne siste tiden, men noe av det jeg har lært meg aller mest er å sette pris på de gode tingene i livet. De viktige tingene i livet. Som f.eks å ha gode mennesker rundt meg. Jeg har truffet en helt fantastisk mann - jeg kan ikke begripe hvorfor jeg plutselig skulle være så heldig å finne det ene jeg manglet i mitt liv. Kjærligheten dukker virkelig opp når man minst forventer det, eller minst tenker på det. Dere får nok høre mer om han etterhvert.



BIG NEWS: Jeg har aldri før tenkt på å flytte sørover. Hvorfor har jeg ikke det? Det forstår jeg egentlig ikke nå. *s* Vel, som dere skjønner så tenker Linda på å flytte sørover å begynne å jobbe den dagen hun er ferdig med utdannelsen sin. Tanken har blitt så god, at jeg tror umulig jeg kan endre den igjen nå. Så kanskje om 1 år og noen månder så befinner jeg meg en eller annen plass i Drammen-kongsberg området. How cool is that???? Jeg digger det. :)

Bildet er av mamma og Mathias. :)