Føler meg som verdens værste mamma just nu...
** en liten edit/oppfølging: Så har jeg da fått scrappet av meg litt frustrasjon over å ikke mestre å ha harmoni i hjemme i dag. Sukk, noen ganger skjærer det seg bare, og sånn må det jo være også. Vi er mennesker med følelser begge 2. Bare så kjipt når det blir sånn. :-( Nå føles alt mye bedre og jeg gleder meg til å gi Mathias en stoooor klem i morgen tidlig. :-)**
Sukk, for en dag. Jeg som tenkte at vi skulle ha kose oss i dag før skolen begynte for fullt i morgen. Mathias har hatt en elendig dårlig dag. Sur og lei for alt nesten, og min grense var igrunnen tøyd temmelig langt da jeg stappa han i seng nå før klokka 7. Jeg har seriøst lyst å rope å skrike litt nå kjenner jeg for å få det ut. Hvorfor kan han ikke bare høre etter første gangen? Hvorfor må han tøye det til jeg holder på å eksplodere? Og i tillegg le...For så å gråte når jeg må ta ta fra han eller ta han bort. Idag fikk jeg tilbake litt av den følelsen jeg hadde her i vår da han begynte å trasse noe så voldsomt. Jeg syns han var slem rett og slett og det tenkte jeg i dag også, og det gjør meg vondt i hjertet å føle at jeg syns at ungen min er slem. Jeg sier ikke det til han, altså! Syns vi har så mye å være takknemmelig for og jeg syns at vi må samarbeide sånn at vi kan få til det vi vil og ikke bryte hverandre ned i negativitet og krangling. Jeg skjønner jo at han ikke gjør det for å være slem, men fordi han er 3 år og skal teste grenser som alle 3 åringer gjør. Han får lov til kjempemasse, kanskje for mye, for når jeg må sette ned foten så gidder han ikke høre etter. Nei, huff, detta var en dag jeg helst vil putte lengst baki glømmeboka. Jeg vet at han bare er 3 år, men jeg forventer at han skal skjønne før det er gått for langt. Nå er jeg bare skikkelig trist og han også. Gråt ihvertfall da han skjønte at han bare måtte legge seg uten at jeg var lamme han å leste bok eller noe sånt. Følte at jeg måtte sette et eksempel nå, men fytti så kjip jeg føler meg. Tårene bare triller og klumpen vokser. Tror bare jeg må legge meg.
Vi var forresten i bursdag hos tantebarnet mitt kine igår. Var kjempekoselig det. Legger ved et bilde av en skikkelig god bursdagsklem. :-)
Sukk, for en dag. Jeg som tenkte at vi skulle ha kose oss i dag før skolen begynte for fullt i morgen. Mathias har hatt en elendig dårlig dag. Sur og lei for alt nesten, og min grense var igrunnen tøyd temmelig langt da jeg stappa han i seng nå før klokka 7. Jeg har seriøst lyst å rope å skrike litt nå kjenner jeg for å få det ut. Hvorfor kan han ikke bare høre etter første gangen? Hvorfor må han tøye det til jeg holder på å eksplodere? Og i tillegg le...For så å gråte når jeg må ta ta fra han eller ta han bort. Idag fikk jeg tilbake litt av den følelsen jeg hadde her i vår da han begynte å trasse noe så voldsomt. Jeg syns han var slem rett og slett og det tenkte jeg i dag også, og det gjør meg vondt i hjertet å føle at jeg syns at ungen min er slem. Jeg sier ikke det til han, altså! Syns vi har så mye å være takknemmelig for og jeg syns at vi må samarbeide sånn at vi kan få til det vi vil og ikke bryte hverandre ned i negativitet og krangling. Jeg skjønner jo at han ikke gjør det for å være slem, men fordi han er 3 år og skal teste grenser som alle 3 åringer gjør. Han får lov til kjempemasse, kanskje for mye, for når jeg må sette ned foten så gidder han ikke høre etter. Nei, huff, detta var en dag jeg helst vil putte lengst baki glømmeboka. Jeg vet at han bare er 3 år, men jeg forventer at han skal skjønne før det er gått for langt. Nå er jeg bare skikkelig trist og han også. Gråt ihvertfall da han skjønte at han bare måtte legge seg uten at jeg var lamme han å leste bok eller noe sånt. Følte at jeg måtte sette et eksempel nå, men fytti så kjip jeg føler meg. Tårene bare triller og klumpen vokser. Tror bare jeg må legge meg.Vi var forresten i bursdag hos tantebarnet mitt kine igår. Var kjempekoselig det. Legger ved et bilde av en skikkelig god bursdagsklem. :-)
posted by Linda at 5:08 p.m.
5 Comments:
Hei!
Føler med deg, og vet nøyaktig hvordan du har det!
Har ei datter på 2 1/2 som også tester hvor langt hun kan tøye strikken. Og hun vet så indelig vel at den strikken tøyes lengere hos meg enn den gjør hos pappa'n hennes. Men noen ganger blir mamma litt streng, og sier nei. og da kommer den hjerteskjærende gråten med en gang.
Når jeg da får roet meg, så kommer samvittigheten krypende, og med den tårende. Og jeg føler meg som en dårlig mor.*sukk*
Takk for den hyggelige kommentaren på bloggen min.
Linda, du er ikke en dårlig mamma! Du er den aller beste mammaen Mathias kunne fått, og når han blir gammel nok til å forstå kommer han til å være takknemlig for at du ikke alltid lar han få det som han vil.
Huffda for en kjip følelse da! *stor klem* been there done that -- det er noe de aller fleste rett og slett bare må igjennom nå og da! Sånn er det bare!! Du har alltid virket som en sterk og utrolig god og kjærlig mamma -- ikke glem det! Barn trenger grenser selv om det kan være kjipt noen ganger! :) *holder på med det samme med amalie -- som er såpass liten at hun ikke skjønner hvorfor i det hele tatt :(*
Uff, for en ekkel følelse det må være! Men jeg er helt sikker på at du er en fantastisk mamma! Det er i alle fall uten unntak det jeg har sett av deg! Det virker jo som om du lever for gutten din! Stor klem!
Huff Linda, dette var en kjedelig dag skjønner jeg. Og jeg vet akkurat hva du mener. Snuppa vår er jo endel yngre, men hun vet å teste noen grenser hun også og innimellom ender det med at jeg sitter igjen med dårlig samvittighet...
Men det inntrykket jeg har av deg i forhold til Mathias er BARE positivt og jeg er sikker på at sånne dumme dager går i glemmeboken hans også.
Godt du fikk "scrappet det ut".
*klem*
Legg inn en kommentar
<< Home