Denne høsten har vært den merkeligste høsten jeg har opplevd - tror jeg. Det har skjedd så mye rart og Mathias har for alvor begynt å blitt stor. Jeg var på foreldresamtale i barehagen for noen uker siden og jeg måtte si det, at jeg føler virkelig at han er i hodet mitt hele tiden - han opptar meg hele tiden og på en helt annen måte enn før. Det er vel kanskje en naturlig del av det at de blir større og kan si og uttrykke så mye mer og at de evner mer og mer. Men han opptar meg på en god måte liksom - jeg vil "bekymre" meg for han og jeg vil være oppmerksom på han sånn at jeg kan forklare og veilede han i problemer og erfaring. Jeg setter stor pris på samarbeidet med barnehagen - de som jobber på avdelingen hans vel og merke. De skjønner og de setter ære i jobben sin. De kan barn og de er god støtte for en mamma som erfarer et barn oppvekst for første gang. (Sett fra voksne øye da) Men alt ordner seg og man kommer seg over alle hinder man vil - det er noe jeg VET, og det er noe som Mathias skal få i barnelærdommen sin. Stresse når det er noe man ikke forstår er derimot noe jeg selv prøver å legge av meg og håper han ikke tar med seg. Vel, angst for det uvisse og det man ikke skjønner er sunt - det gjør at du streber etter å lære, men man må passe på å holde den positiv. Blir den negativ så blir den bare ødeleggende. Positiv angst er det som driver oss mennesker videre, og som gjør at vi utvikler oss og lærer nye ting. Å være student er forferdelig - jupp, men det må være det for at man skal lære noe. Man går fra å være totalt inkompetent til konge til inkompentent til konge osv osv etterhvert som barrierer brytes og ny lærdom synker inn - presset gjør at man lærer. Det er utvikling. Jeg tror at jeg og Mathias har mye til felles sånn sett, og jeg prøver å bruke det for å forstå hans ulike sinnstilstander som positivt stress for å utvikle seg. Det er det han skal så det er greit liksom - og man kan ikke forstå alt med en gang. Det kommer etterhvert og den roen man føler når bitene faller på plass og informasjonen kan henges på sin riktige knagg, ja den er ubeskrivelig god og den største motivasjon for å fortsette å hige etter det neste. Naturens gang. :-)

Vi har hatt noen fæle dager nå. Mathias ble forkjølt på mandag, og værre på tirsdag. natt til onsdag sov vi nesten ingenting. Han fikk ikke puste ordentlig - hele ungen pep for hvert pust- og han ble kvalm og var veldig dårlig. Halve onsdagen tilbrakte vi på sykehuset, og idag var vi til utredning hos barnelegen. Så nå sitter vi her med pariapparat, astma medisin, antiboiotika og en ganske stor omveltning av hverdagen. Han hadde lungebetennelse og har fått ventolin mot bronkitt, og på grunn av pusteproblemer så er de bekymret for astma også. Han har det mye bedre nå og medisinen hjelper han. Må bruke det en tid fremover for å være på den sikre siden så får vi se da om det er midlertidig - håper det. Mamma sier at jeg også brukte noe astmamedisin som barn men vokste det av meg så da krysser vi fingrene for at dette er samme greia.

Alt ordner seg - det har vært mitt livsmotto i mange år nå, og det er ikke tull engang - det gjør det. (Ikke dermed sagt at det ordner seg slik du mener det skal eller bør - men det ordner seg uansett)

Og tilslutt, LOen min kommer i januarnummeret til scrapbooking m.m. Layouten kom frem tilslutt. :-)

Ha ei fin adventstid og ta vare på deg selv og dine.

Forresten! En anbefaling: Skal du kjøpe en film i år så kjøp den nye filmen fra disney pixar "Cars". OMG, jeg tror seriøst at det er den kuleste filmen jeg har sett ever! Det er tegnefilm, men fytti rakkern dette slår ekte film altså. Lynet McQeen er bare helt råååå! Action, action, action. Også har de valgt så mange morsomme norske stemmer. Bl.a Kjell kristian rike som kommentator på løp og martin sckhanke(?) som kongen. *knegg* Vanvittig flinke folk som har laget denne filmen. :-)